Solparadis i Panama!

Islà Pelicano

"Vinterens" kalde dager i Bolivia og Peru tok "endelig" slutt. Aa komme til varmen i Panama gjorde godt for kropp og sjel. Etter en dag i Panama city ble vi rask anbefalt aa dra til oyparadiset San Blas paa den karibiske sjosiden av landet. Aatte timers jungel-humping var virkelig verdt resulatet: vi kom til himmelen! San Blas bestaa nemlig av over 350 smaa ubebodde oyer, fylt av palmer, kritthvit strand som glir over i den varme krystallklare sjoen. Vi tilbrakte to netter i hengekoyer under fullmaanen. Fantastisk! Sammen med ekte pirater drakk vi rom foran det levende baalet. Til trommer og gitarspill opptraadde vi med "the norwegian native`s song": eyoleloyla.. Populaere ble vi;)

Men til tross for vakre omgivelser ble ikke dagene paa San Blas helt som forventet. Egoistisk lokalbefolkning gjorde sitt ytterste for aa suge penger fra oss. 15 dollars baatturer og 30 dollar for en natt i hengekoye var litt i meste laget for to studenter.. Det virket heller ikke som om det var saa noye aa holde avtaler. Etter aa ha blitt satt av paa en strandet oy for noen timers soling(ifoert kun bikini), ble vi ikke hentet foer to timer etter avtalt tid - noe som var ganske lenge da det blaaste opp mot storm og det holdt paa aa bli morkt.. Takket vaere godt reisefolge fikk vi likevel en fin tur. Vi kan vel egentlig si at det var oss selv som stod for det meste av underholdningen, men det var fint aa ha et entusiastisk publikum til!

Bocas Del Toro

Fra ene solparadis til neste. Naer grensen til Costa Ricas kyst ligger det litt stoerre og mer befolket oyomraade Bocas Del Toro. Her fant vi oss fort til rette paa hostell Mondo Taitu, sammen med hunder, krabber, og taket fullt med surfebrett.. Vi hadde nok aktiviteter aa velge mellom. Strandbesok, snorkling, kaiakking, surfing, dykking og grottebesok var noe av det som stod paa menyen. Strendene var enkle aa besoke, da stedet kryr av ivrige baattaxier. Her var det ogsaa nok aa gjoere etter solnedgang. Populaer Happy Hour kl 19 paa vaart eget hostell legger til rette for en hyggelig, langvarig kveld..

Drar du til Boca maa du regne med aa bli lengre enn forventet fikk vi hoere.. Vi kan naa si det samme.. Vi vil ha en uke til!!

"In the jungle, the mighty jungle.."

Kun faa timer etter hjemmkomst fra Machupicchu dro vi jungeltur. Naturreservatet Manu Biosphere var omraadet som skulle la oss utforske spennende arter i peruviansk natur.
Omringet av slanger og krokkodiller bodde vi i en bungalow ved en av elvene som munner ut i Amazonas. Med hver vaare kikkerter levde vi som ekte "biologi-nerder" i fire dager.
I tillegg til dyrelivet ble vi ogsaa tatt med paa annet morro i jungelen. Spesielt Aashild fikk utfordret sjebnen med forstegangs rafting og rappelering!

Camilla paa egne eventyr: Inca-jungle track!

Det kom til det triste tidspunkt da jeg og Aas maatte skilles. Planen hadde lenge vaert at vi begge skulle gaa oss opp mot Machupicchu, Incaenes forlatte by 3000 moh.
Takket vaere ett stk daarlig kne, maatte jeg melde meg paa en tur alene. Det ble "Inca- jungle track" som skulle ta med meg paa en fire dagers tur i soer-perus fjellandskap. Jeg og Ross fra hostellet vaart moette gruppa vaar tidlig paa morgenen. En salig blanding av nasjonaliteter; Australia, Skottland, Canada, Israel, Peru, Spania og selvfolgelig USA.
Foerste dag var det sykling paa menyen. At vaeret skulle vise seg aa vaere sno og sludd slo oss som en overraskelse da vi skulle starte paa den 6 timers lange sykkelturen, fortsatt mange tusen meter over havet. Her var det ingen kjaere mor, og etter fem minutter i nedoverbakke var jeg gjennombloet! ..og ja, jeg brukte regnjakke.. Godt brukte sykler gjorde heller ikke opplevelsen noe bedre da jeg klarte punktere da vi hadde to timer igjen av turen. Det ble en fin taxitur sammen med an annen paa gruppa som ogsaa hadde knekt kjeden:p

Det var rart aa maatte bli kjent med helt nye mennesker den foerste kvelden da Aashild ikke var der. Kan tenke meg hun foelte det samme nede i Cusco.

Andre dag maatte vi alle gi baade blod og svette. En ferd langs incafolkets stupbratte fjellsider er ikke for noen med hoydeskrekk eller daarlig knaer. Vi gikk i to timer med en stigning paa opp mot tusen meter. Guiden foerte oss gjennom en massiv dal med en elv i bunnen som senere skulle vise seg aa vaere min neste utfordring.

Guiden vaar Leo, en ekte fjellgeit!

Finnmarking som jeg er tok jeg kanskje litt lett paa dette med myggstikk. Selv om jeg brukte myggspray kan jeg trygt si jeg var den eneste paa gruppa som fikk over 80 stikk bare paa leggene! Jeg saa ikke ut to dager etter, og gjoer det desverre ikke naa heller. Jeg har laert;)

Etter 8 timer med vandring i stupbratte fjellhyller og en super lunsj var hele gruppa klare for et bad. Plutselig stod vi ovenfor en ekte "Hot-spring" paa enden av turen vaar. Ingen noelte med aa stupe ut i det kokende vannet. Kom oss ikke opp foer to timer senere da middag ventet paa oss i neste landsby.

Tredje dag fikk jeg valget om aa vare med paa White water rafting! Dette vare et stort dilemma for meg da rafte-nivaet var paa 4 og 5+. Du kan selv tenke deg jeg var skeptisk til min avgjoerelse da det maksimale gjennomforbare nivaa paa rafting er 6 og jeg aldri i mitt liv har proevd dette foer. Uten aa vite hva jeg gikk til satt jeg i bussen paa vei til elveleiet som skulle gi meg adrenalin! God sikkerthet og MYE instruksjoner gjorde meg mer og mer trygg paa hva jeg skulle begi meg ut paa. Strykene i elva hadde navn som "Kamikaze" og "Death path", noe jeg er glad jeg fikk vite ETTER turen. Intensiv rafting i to timer gjoer en kropp med ikke akkurat mannemuskler sliten. En fantastisk tog-tur mot byen Aguas Calientes gjorde da godt.
Senere paa kvelden motte jeg paa kjentfolk!! Aashild Passport dukket plutselig opp midt i byen som ligger like under foten til Machupicchu(Old mountain). Hvem kunne gjettet at hun ogsaa skulle til denne turistmagneten?:p Det ble et kort mote paa kvelden for vi maatte til sengs. Paa hvert vaart hostell:( Fire timer senere ringte vekkerklokka, altsaa 03.30. Naa hadde vi "bare" 3500 trappetrinn igjen foer vi skulle bestige den omtalte fjellandsbyen. Forventningene var store, men de skullet oss ikke. Ca 05.30 ankom jeg toppen, helt utrolig anpusten. Trodde aldri det kom til aa vaere saa hardt aa gaa disse trinnene. Enda mer utrolig er det aa tenke paa hvordan noen i det hele tatt kunne finne paa aa bosette seg paa et slikt naermest utilkommelig sted!
Etter enda noen timer motte jeg paa denne Aashild igjen. At vi tilfeldigvis skulle mote guiden vaar paa samme sted og samme tid var ikke annet enn goy! Naa kunne vi leke turister sammen!
Men dette bare fram til jeg skulle bestige neste fjelltopp, Waynapicchu (young mountain). Jeg besatte beina mine ut for enda flere stupbratte fjellsider, svetten randt, men det var verdt det! Paa toppen kunne jeg skue ned paa min lille venninne 400 m under meg, men fortsatt 2500 over sjonivaa. Der nede satt hun aa skrev postkort til Hilde paa en liten plen utenfor et lite steinhus sammen med en liten baby-lama. Idyllisk! Heldigvis mottes vi nede i Aguas Calientes foer toget vart gikk tilbake til Cusco. Vi var begge enige om at dette var et fantastisk sted, and we really recomed it for others!
-Cams

Gjenforening:D

Utsikten fra Waynapicchu. Kan dere see Aashild?

On the road: Bolivia - Peru

Vi tilbrakte faa dager i Bolivia. Vi ankom La Paz paa kvelden, og merket fort at hovedstaden laa 4000 moh. Vi gispet etter pusten kun av aa kaste sekken paa ryggen ( som forovrig begynner aa bli ganske tung!). Godt vi var forberedt paa griske og slue taxi-sjaaforer. Nervose kom vi oss heldigvis trygt fram til Wildrovers hostel hvor vi ble tatt godt imot. Et hyggelig lag paa kvelden forte til forsinket skjema for neste dag. Vi kom oss likevel paa Which-marked hvor vi shoppet mer enn vi sammenlagt har gjort hitill paa reisen:p Som bildene viser er vi naa godt forberedt paa hva vinteren i Norge maatte bringe..

Alpacca-ull er ikke tull
her kan du se hvor fin vi ble
coca-buksen er paa moten her:
vi heiv oss paa med nye klaer!
men best av alt er coca-tè
til Bolivia den horer med;)














Da ulla var pakket ned var vi klare for aa dra av sted. Neste stopp paa veien ble Lake Titicaca, verdens hoystliggende innsjo. Vi hoppet paa en baat som skulle fore oss til Isla del Sol (Soloyen), hvor vi tilbrakte en natt. Fikk dermed oppleve baade sol ned- og oppgang paa oyen. Vakkert!



























Norgeskysten?

















Boliviansk coca-nyter





















Dagen etter busset vi over grensen til den peruvianske side av innsjoen. Her fikk vi paa naert hold se hvordan mennesker kan leve paa KUN siv. Paa flyteoyene vi besokte bestod alt av siv; fra selve oyen til baater, hus, leker og mat. Ikke vanskelig aa forstaa at det var her vaar helt Thor Heyerdal laerte kunsten aa bygge disse fantastiske baatene.







































































































Trotte satte vi oss paa nattbussen mot Cusco. Det skulle vaere oss en fornoyelse aa havne paa Loki, beste hostellet i byen!
Etter to dogn med turistbyraabesok fikk vi til slutt booket oss noen turer=)

Hallo vaare venner!

Naa har det gaatt en stundt siden forje oppdatering.. Vi kom oss trygt gjennom bolivia og sitter naa i Perus turisthovedstad, Cusco. Alt her er helt annerledes enn noe av det andre vi har gjort til naa. Camilla har gjennomgaatt fire toffe dager i fjellomradet rundt byen, og sammen har vi fatt unnagjort den beromte inca-byen Machupicchu. Fantastisk!
I natt starter vi mot et jungel-reservat og blir borte fire nye dager, derfor vil skikkelige oppdateringer og nye bilder komme mest sanns. paa fredag:D Gled dere!