Kambodsja - opp og frem?

Bakken er ikke like rød, blodet har trukket inn i jorden, men minnene er der. Kambodsja er spennende, grusomt, vakkert og vondt. En vandring gjennom menneskers brutalitet, men på vei mot en vakker fremtid. Mye paa grunn av den blomstrende turismen. For kun 30 aar siden gikk landet gjennom en historie lik Holocaust. Vi er flaue over aa aldri ha hoert om dette foer.

Røde Khmer, det politiske partiet med Pol Pot i spissen, skapte den største delen av kambodsjas forferdelige historie. I 1975 ble en hel befolkning drevet bort fra byer mot landsbygdene, hvor maalet var aa skape et samfunn basert paa likhet blant folket, og et selvstendig naeringsdrivende land - uavhengig av vesten. I virkeligheten var det alt annet enn likhet som ble praktisert: Mens de tidligere boendene var godtatt og akseptert hos regjeringen, ble laerde, utdannede og byfolk henrettet, plyndret og voldtatt under dette regime som ønsket å gjenskape det storslagne riket de hadde vært tidligere.

Til sammen ble nesten 2 millioner mennesker drept i perioden 1975 - 1979. Store tall i et lite land.

Som dere skjoenner var vi paa museum i kambodsja. Vi besoekte hovedstaden Phnom Penh for aa dra inneom Pol Pots vaerste tortur-kammer: En tidligere barneskole hvor klasserom var fyllt med bilder av den grusomme mishandlingen som foregikk nettopp der.

Fra alvor til "brunfarge". Dagen etterpaa hoppet vi paa bussen som foerste oss til Kambodsjas herlige strender=) ..som forsaavidt var ganske tomme..

Vi spiser hvertfall nok:-)

Det var forresten nyttaarsfeiring i Kambo ogsaa..

Happy new khmer year! :D

Det var godt etter historie og tempelvanding.. Ja, den glemte vi aa fortelle om. Like etter grenseovergangen fra Thailand stoppet vi i Siem Reap. Vi maatte saaklart besoeke landets store stolthet, Ankor-templene. Disse praktfulle steintemplene ble bygget paa 1100-tallet da buddhismen hadde sin storhetsperiode. Her klatret vi rundt blant munker (og turister), mens vi ivrig proevde aa ta noen kule bilder av oss selv=)

06.00, Ankor Wat

Fuktig velkomst i Bangkok

Feiringen av Thai New Year var lagt perfekt til for vaar ankomst i landet. Her skytes det ikke raketter, men vann.(red.anm.: Tradisjonen stammer fra budhismen, og vannet er ment som en lykkeoensking for det nye aaret). Mye goeyere, spoer du oss.

Vi satt og spiste frokost, og ante fred og ingen fare, da Aashild plutselig fikk en kald boette isvann nedover ryggen. Det gikk ikke langt tid foer den beroemte gaten Khao San Road var full av ivrige vannkrigere. Til og med gamlemor bak vaarrulltralla sitter klar med boetta paa lur. Vi var ikke seint aa be naar vi skjoente hva som foregikk, og sprang og kjoepte egne vanngevaer.

Vi gikk gjennombloete i 12 timer, med svaere nerde-briller fra karnevallet i Brasil. Dette ga oss saaklart ekstra oppmerksomhet. Kanskje litt mot sin hensikt, men jaja 8-)

Forresten ankom vi Bangkok 10.april. Lenge siden det. Mye har skjedd, opptoeyer og styr gjorde at vi flyktet til Kambodsja - et land med stadig fremvekst. Foelg med paa den spennende forsettelsen!

Referat: Filippinene.

Filippinene er like fantastisk som du hoerer om. Med krystallklart hav, konstant sol og hvit sand saa langt du ser, er det vanskelig aa ikke trives! Drar du til Filippinene kan du velge mellom over 7000 oeyer. Vi rakk kun fire.








Vaar reise startet 21.mars, med fly til Mindanao, som ligger helt soer i landet. Der ble vi tatt i mot som prinsesser av Camillas onkel Hans, og hans kone July. Vi kom akkurat i tide til aa bli med paa feiringen av onkel Hans bursdag, med stor grillfest i hagen. Allerede foerste kveld braket det loes med karoke, som vi etterhvert har faat laere er det filipinske folkets nasjonalsport. Under mottoet "syng med den stemmen du har.." Julies familie soerget for privat sjaafoer, livvakt og masse personlige guider, og etter 3 dager paa oeyen var vi godt rustet for aa
reise ut paa egenhaand igjen.































Neste stopp paa turen vaar ble Boracay. En nydelig, men svaert turistpreget oey. Etter aa ha besoekt dyrene i Afrika, fant vi ut vi ogsaa ville besoeke fiskene i havet paa deres hjemmebane. En dags lesing, og det bar det ut paa grundt vann med fullt dykkeutstyr. Dette gav mersmak for noen, mens andre maatte trekke seg tilbake under dynen. Mens Aashild tilbrakte de neste 4 dagene i sengen med feber, ble Camilla en "Open water diver". Hun kan naa skrive under paa at Filippinene er et av verdens mest artsrike steder aa dykke paa. Bare dumt vi aldri fikk fingeren ut for aa kjoepe undervannskamera..






































Let's go down!



























Mageprobs:p









































Etter ti dager paa Boracay hoppet vi over til oeyen Mindoro. Daarlig tid gjorde at vi kun fikk en natt i Puerto Galera - overgansporten til Manila. Heldigvis tar vi ikke saa stor plass, og fikk presset oss inn i overfylte vaner, slik at turen ble saann passe ukomfortabel.

Naa er vi i hovedstaden Manila, klar for Thailand. Har shoppet alt for masse paa de mange gedigne kjoepesenterene. Vanskelig aa la vaere naar en kjole koster kun 40 kr. Paa grunn av paasken stengte heldigvis alle butikker i dag, skjaer-torsdag. Vi tok paa oss finstasen og dro avgaarde i hest og slede til kirken. I morgen, langfredag, skal vi vaere vitne til serioese paaskeritualer. To timer utenfor Manila skjer det aarlige korsfestelser paa dagen de kaller "good friday". Ekte mennesker lar seg bli spikret opp og hengt paa korset. Kan ikke akkurat si vi gleder
oss, men kan likevel ikke gaa glipp av dette..!





















































Hoeytidelig lystenning..










Hello mam', how are you mam', massage mam'?
Det filipinske folket er svaert vennelig og ekstremt hoeffelig. Utrolig hvor mange ganger en kan flette inn "mam" i loepet av en setning. Noen ganger kan du til og med risikere og bli kalt for "sir". Men det hindrer oss likevel ikke i aa ville dra tilbake til landet hvor hvitt blir til brunt, sang blir til latter og land blir til vann(?)..;-)




Hello mam'! Can we take a picture with you?!














Ingen klipper som en "Ladyboy";)














Vaar filipinske venninne, Joy, tok oss med paa sightseeing i hovedstaden:)

OIAOIA AHAHAHA, JA DYRENE I AFRIKA OG ALT DE HAR AA GJOERE..

Det begynte aa bli moerkt, og Camilla og Aashild gikk for aa legge seg i den lille campingvognen de sov i, ute i den store, skumle skogen. Plutselig hoerte de et voldsomt brak utenfor, og gikk til vinduet for aa se. Der kom elefantene gaaende, en stor flokk, ene stoerre enn den andre.. -Vi maa holde oss inne i campingvognen, sa Camilla. Vaer helt stille, og hold deg fast! Den stoerste av elefantene kom trampende mot frontvinduet, grep fast i vognfestet og vippet vognen rundt!
..Saaklart datt Aashild utenfor. Elefanten gjorde et broel..

Okay, saa var det kanskje ikke akkurat saann vaar safari i Soer Afrika gikk for seg. Dette var heller Camillas droem her om dagen. Camilla droemmer nemlig svaert mange livlige droemmer som hun er glad i aa fortelle om neste morgen. Foelte det var paa sin plass aa dele en paa bloggen;-)

Vi landet i Johannesburg loerdag 14.mars. Siden vi kun skullle vaere her en uke, hvor 5 av dagene gikk med til en guidet safari, hadde vi ingen hjelpende lonley planet i sekken. Godt vi hadde forhaandsbestilt henting til hotellet, i denne enorme (og ikke saerlig trygge) byen.

Tidlig neste morgen moette vi guiden vaar, Ryan, en typisk lommekjent bushmann fra Zimbabwe. I resten av gruppen paa 10, var halvparten fra Skandinavia. Jaja.

Kruger nasjonalpark er en av de mest artsrike omraadene i den soerlige delen av Afrika. Det kan vi skrive under paa, vi ble hilst velkommen av elegante sjiraffer og antiloper, og svaere elefanter. Loeven sov bare, saa paa bildene vaare ser den helst ut som en skraevende kylling. Check paa den. Som alle andre turister med safarihatter og svaere kamera, var vi hovedsakelig ute etter aa se "the big five": loeve, elefant, neshorn, buffalo og leopard. Alle viste seg frivillig, som avtalt med Ryan. Synd leoparden forsov seg..

Hvorfor var safari saa spennende? Greit, vi har ridd elefanter paa sirkus. Og sett de nye loevene i dyreparken i Kristiansand. Tenk deg likevel aa kjoere en aapen jeep etter moerket har senket seg. Bilen setter seg fast i gjoermen, fordi det har regnet, og du har ingen anelse om det finnes en loeve i gresset kun 5 meter ved siden av. Nei, dette er ikke en av Camillas droemmer, men en faktisk historie! Vi var livredde! Den faerske, unge guiden som hadde ansvar for oss den kvelden, hadde klart aa ta med en lykt som ikke fungerte. Og en mobil med daarlig dekning. Bilen stod fast med fronten ned, og jenten visste ikke bedre enn aa fortsette aa gasse paa. Etter en time med nervoes latter og ullteppet godt tullet rundt oss, fikk vi heldigvis mobilsignal. Hjelpen var paa vei.

Vi laerte masse om dyrenes samspill med naturen, og hvordan vi mennesker skal te oss i deres territorium. Vi laerte ogsaa hvordan vi skiller en mannlig og en kvinnelig sjiraffbaesj. Jentene "pynter" nemlig baesjen sin foer den havner paa bakken. Artig det der.

Trygt "hjemme" i Johannesburg avsluttet vi med baade sjiraffens, springbukkens og sebraens maate aa shotte paa. Alt disse guidene vet..

Ps, vi besoekte ogsaa Sowetoen utenfor byen, og Nelson Mandelas hus. Mer om dette naar vi kommer hjem, pappa. ;)

nyformet sjiraffbaesj!