As & Cam paa ville veier!

Incredible INDIA..

2009-05-18T06:08:00.000-07:00

Det er med vedmot at vi setter oss ned for aa skrive siste blogginnlegg. (red.anm: Froeknene Tveit og Helander har naa vaert paa reisefot i naermere 5 maaneder, hvor de gjevnlig har bloggfoert sine opplevelser). At tiden gaar fort, er like sant som at vi har spilt i Bollywood. For det har vi nemlig!! Vi hadde saa vidt rukket aa sjekke inn paa hostellet i Mumbai, foer vi ble huket tak i av en speider. Skal si vi fikk viktige roller i denne sko-reklamen som det viste seg vi skulle delta i. De krevde baade sjokkerte, triste og jublende reaksjoner fra "background", som vi ble kalt. Det var ikke akkurat for pengene vi ble med paa dette. 75 kroner for 12 timers svette er selv ikke verdi for en fattig backpacker. Likevel, godt aa ha en fot innenfor verdens stoerste filmindustri;)

Det var ikke tvil om at vi var tilbake i India da vi satte oss i taxien fra flyplassen. Tutende biler, aggresive billister og dristige veikryssere er med paa skape den kaotiske trafikken du bare finner i dette landet. "In Mumbai everyting is possible!" sa taxisjaafoeren vaar saa fint, og tok en livsfarlig forbikjoering i motsatt kjoerefelt. Vi pustet lettet ut da vi var fremme i Colaba, vaar base i byen. Sammen med vaare nye engelsktalende venner fikk vi gjort det meste av hva storbyen har aa by paa. Byen er saa stor at da vi skulle paa slumbesoek tok det en halv time med tog. Utrolige 55% av mumbais innbyggere bor i slummen, saa vi syntes det var paa sin plass aa gi det et besoek. Saaklart soeppel og drit(og da mener vi baesj) overalt, men folkene er smilende og utadvendte - paa ekte indisk vis! Sjamerende unger inviterte oss og vaare kompiser med paa
cricketkamp, indias nasjonalsport. Mumbai indians knuste western gorillas ned i sandalene.

Neste stopp ble Indias velomtalte turistattraksjon Goa. Paa grunn av Camillas forslaatte fot stagnerte vi i rolige landsbygder lengre enn forventet. Dette kortet ned paa vaar planlagte tur soerover, som da ikke ble noe av. Vi hadde vel godt av aa faa roet tempoet litt..

Om 4 timer setter vi oss paa flyet til London, saa begynner aa renne ut for tid her. Naa baerer det rett tilbake paa rommet for aa proeve aa lukke storsekken.
Kort fortalt: India er supert, les Shantaram, vi SKAL tilbake. Hei og haa, sleng dere paa!!

see ya live;)

viktig: bilder kommer, maa sees!!

Back to Thailand: Fra nord til soer

2009-05-12T09:13:00.000-07:00

Etter at vi og mammaene vaare fikk bekreftet at urolighetene i Thailand var over, bestemte vi oss for aa dra tilbake til basen vaar i bangkok, hvor vi hadde eltet storsekken. Mye bedre aa reise med 10 kg mindre i Kambo! (red.anm.: Thailandske myndigheter erklærte 12. april unntakstilstand i Bangkok og enkelte distrikter rundt Bangkok. Militære styrker ble utplassert for å gjenopprette ro og orden i Bangkok, og tildels voldelige sammenstøt mellom demonstrantene og militære forekom. Unntakstilstanden ble opphevet 24. april).

Sekken vaar var blitt godt tatt haand om paa 7 holders guesthouse, saa vi bestemte oss for aa la den ligge en uke til. Selv hoppet vi paa et tog nordover, for aa oppleve mer av Thailands natur og kultur. Chiang Mai er kjent for trekking i flotte omgivelser. Nok av templer var det der ogsaa...

Foerste dag signet vi oss opp paa thai-massagekurs. Alene med instruktoeren tilbragte vi 6 knaende timer paa hverandre. Vi ble saa klart eksperter ;-)

Dagen etter toerket vi stoev av joggeskoene - vi skulle ut paa tur!! Elefantridning, fossebading, stammebesoek og rafting. En innholdsrik dag, selvom vi kanskje ikke fikk saa mye bruk for disse joggeskoene da... Meen men.

Nord var bra, men hva gjorde vi midt i huttaheiti i 40 varmegrader?! Vi hadde ikke annet valg enn aa kjoepe en impulsiv flybillett soerover, til oeyen Koh Samui. Som dere ser angret vi ikke paa dette valget=)

Idag er det akkurat 6 dager til vi er tilbake!! nedtellingen er i gang for fullt. Vi gleder oss:D
Likevel skal vi ikke klage, India er fantastisk som alltid;)

Kambodsja - opp og frem?

2009-04-29T08:07:00.000-07:00

Bakken er ikke like rød, blodet har trukket inn i jorden, men minnene er der. Kambodsja er spennende, grusomt, vakkert og vondt. En vandring gjennom menneskers brutalitet, men på vei mot en vakker fremtid. Mye paa grunn av den blomstrende turismen. For kun 30 aar siden gikk landet gjennom en historie lik Holocaust. Vi er flaue over aa aldri ha hoert om dette foer.

Røde Khmer, det politiske partiet med Pol Pot i spissen, skapte den største delen av kambodsjas forferdelige historie. I 1975 ble en hel befolkning drevet bort fra byer mot landsbygdene, hvor maalet var aa skape et samfunn basert paa likhet blant folket, og et selvstendig naeringsdrivende land - uavhengig av vesten. I virkeligheten var det alt annet enn likhet som ble praktisert: Mens de tidligere boendene var godtatt og akseptert hos regjeringen, ble laerde, utdannede og byfolk henrettet, plyndret og voldtatt under dette regime som ønsket å gjenskape det storslagne riket de hadde vært tidligere.

Til sammen ble nesten 2 millioner mennesker drept i perioden 1975 - 1979. Store tall i et lite land.

Som dere skjoenner var vi paa museum i kambodsja. Vi besoekte hovedstaden Phnom Penh for aa dra inneom Pol Pots vaerste tortur-kammer: En tidligere barneskole hvor klasserom var fyllt med bilder av den grusomme mishandlingen som foregikk nettopp der.

Fra alvor til "brunfarge". Dagen etterpaa hoppet vi paa bussen som foerste oss til Kambodsjas herlige strender=) ..som forsaavidt var ganske tomme..

Vi spiser hvertfall nok:-)

Det var forresten nyttaarsfeiring i Kambo ogsaa..

Happy new khmer year! :D

Det var godt etter historie og tempelvanding.. Ja, den glemte vi aa fortelle om. Like etter grenseovergangen fra Thailand stoppet vi i Siem Reap. Vi maatte saaklart besoeke landets store stolthet, Ankor-templene. Disse praktfulle steintemplene ble bygget paa 1100-tallet da buddhismen hadde sin storhetsperiode. Her klatret vi rundt blant munker (og turister), mens vi ivrig proevde aa ta noen kule bilder av oss selv=)

06.00, Ankor Wat

Fuktig velkomst i Bangkok

2009-04-28T06:00:00.000-07:00

Feiringen av Thai New Year var lagt perfekt til for vaar ankomst i landet. Her skytes det ikke raketter, men vann.(red.anm.: Tradisjonen stammer fra budhismen, og vannet er ment som en lykkeoensking for det nye aaret). Mye goeyere, spoer du oss.

Vi satt og spiste frokost, og ante fred og ingen fare, da Aashild plutselig fikk en kald boette isvann nedover ryggen. Det gikk ikke langt tid foer den beroemte gaten Khao San Road var full av ivrige vannkrigere. Til og med gamlemor bak vaarrulltralla sitter klar med boetta paa lur. Vi var ikke seint aa be naar vi skjoente hva som foregikk, og sprang og kjoepte egne vanngevaer.

Vi gikk gjennombloete i 12 timer, med svaere nerde-briller fra karnevallet i Brasil. Dette ga oss saaklart ekstra oppmerksomhet. Kanskje litt mot sin hensikt, men jaja 8-)

Forresten ankom vi Bangkok 10.april. Lenge siden det. Mye har skjedd, opptoeyer og styr gjorde at vi flyktet til Kambodsja - et land med stadig fremvekst. Foelg med paa den spennende forsettelsen!

Referat: Filippinene.

2009-04-09T05:59:00.000-07:00

Filippinene er like fantastisk som du hoerer om. Med krystallklart hav, konstant sol og hvit sand saa langt du ser, er det vanskelig aa ikke trives! Drar du til Filippinene kan du velge mellom over 7000 oeyer. Vi rakk kun fire.

Vaar reise startet 21.mars, med fly til Mindanao, som ligger helt soer i landet. Der ble vi tatt i mot som prinsesser av Camillas onkel Hans, og hans kone July. Vi kom akkurat i tide til aa bli med paa feiringen av onkel Hans bursdag, med stor grillfest i hagen. Allerede foerste kveld braket det loes med karoke, som vi etterhvert har faat laere er det filipinske folkets nasjonalsport. Under mottoet "syng med den stemmen du har.." Julies familie soerget for privat sjaafoer, livvakt og masse personlige guider, og etter 3 dager paa oeyen var vi godt rustet for aa
reise ut paa egenhaand igjen.

Neste stopp paa turen vaar ble Boracay. En nydelig, men svaert turistpreget oey. Etter aa ha besoekt dyrene i Afrika, fant vi ut vi ogsaa ville besoeke fiskene i havet paa deres hjemmebane. En dags lesing, og det bar det ut paa grundt vann med fullt dykkeutstyr. Dette gav mersmak for noen, mens andre maatte trekke seg tilbake under dynen. Mens Aashild tilbrakte de neste 4 dagene i sengen med feber, ble Camilla en "Open water diver". Hun kan naa skrive under paa at Filippinene er et av verdens mest artsrike steder aa dykke paa. Bare dumt vi aldri fikk fingeren ut for aa kjoepe undervannskamera..

Let's go down!

Mageprobs:p

Etter ti dager paa Boracay hoppet vi over til oeyen Mindoro. Daarlig tid gjorde at vi kun fikk en natt i Puerto Galera - overgansporten til Manila. Heldigvis tar vi ikke saa stor plass, og fikk presset oss inn i overfylte vaner, slik at turen ble saann passe ukomfortabel.

Naa er vi i hovedstaden Manila, klar for Thailand. Har shoppet alt for masse paa de mange gedigne kjoepesenterene. Vanskelig aa la vaere naar en kjole koster kun 40 kr. Paa grunn av paasken stengte heldigvis alle butikker i dag, skjaer-torsdag. Vi tok paa oss finstasen og dro avgaarde i hest og slede til kirken. I morgen, langfredag, skal vi vaere vitne til serioese paaskeritualer. To timer utenfor Manila skjer det aarlige korsfestelser paa dagen de kaller "good friday". Ekte mennesker lar seg bli spikret opp og hengt paa korset. Kan ikke akkurat si vi gleder
oss, men kan likevel ikke gaa glipp av dette..!

Hoeytidelig lystenning..

Hello mam', how are you mam', massage mam'?
Det filipinske folket er svaert vennelig og ekstremt hoeffelig. Utrolig hvor mange ganger en kan flette inn "mam" i loepet av en setning. Noen ganger kan du til og med risikere og bli kalt for "sir". Men det hindrer oss likevel ikke i aa ville dra tilbake til landet hvor hvitt blir til brunt, sang blir til latter og land blir til vann(?)..;-)

Hello mam'! Can we take a picture with you?!

Ingen klipper som en "Ladyboy";)

Vaar filipinske venninne, Joy, tok oss med paa sightseeing i hovedstaden:)

OIAOIA AHAHAHA, JA DYRENE I AFRIKA OG ALT DE HAR AA GJOERE..

2009-04-06T07:00:00.000-07:00

Det begynte aa bli moerkt, og Camilla og Aashild gikk for aa legge seg i den lille campingvognen de sov i, ute i den store, skumle skogen. Plutselig hoerte de et voldsomt brak utenfor, og gikk til vinduet for aa se. Der kom elefantene gaaende, en stor flokk, ene stoerre enn den andre.. -Vi maa holde oss inne i campingvognen, sa Camilla. Vaer helt stille, og hold deg fast! Den stoerste av elefantene kom trampende mot frontvinduet, grep fast i vognfestet og vippet vognen rundt!
..Saaklart datt Aashild utenfor. Elefanten gjorde et broel..

Okay, saa var det kanskje ikke akkurat saann vaar safari i Soer Afrika gikk for seg. Dette var heller Camillas droem her om dagen. Camilla droemmer nemlig svaert mange livlige droemmer som hun er glad i aa fortelle om neste morgen. Foelte det var paa sin plass aa dele en paa bloggen;-)

Vi landet i Johannesburg loerdag 14.mars. Siden vi kun skullle vaere her en uke, hvor 5 av dagene gikk med til en guidet safari, hadde vi ingen hjelpende lonley planet i sekken. Godt vi hadde forhaandsbestilt henting til hotellet, i denne enorme (og ikke saerlig trygge) byen.

Tidlig neste morgen moette vi guiden vaar, Ryan, en typisk lommekjent bushmann fra Zimbabwe. I resten av gruppen paa 10, var halvparten fra Skandinavia. Jaja.

Kruger nasjonalpark er en av de mest artsrike omraadene i den soerlige delen av Afrika. Det kan vi skrive under paa, vi ble hilst velkommen av elegante sjiraffer og antiloper, og svaere elefanter. Loeven sov bare, saa paa bildene vaare ser den helst ut som en skraevende kylling. Check paa den. Som alle andre turister med safarihatter og svaere kamera, var vi hovedsakelig ute etter aa se "the big five": loeve, elefant, neshorn, buffalo og leopard. Alle viste seg frivillig, som avtalt med Ryan. Synd leoparden forsov seg..

Hvorfor var safari saa spennende? Greit, vi har ridd elefanter paa sirkus. Og sett de nye loevene i dyreparken i Kristiansand. Tenk deg likevel aa kjoere en aapen jeep etter moerket har senket seg. Bilen setter seg fast i gjoermen, fordi det har regnet, og du har ingen anelse om det finnes en loeve i gresset kun 5 meter ved siden av. Nei, dette er ikke en av Camillas droemmer, men en faktisk historie! Vi var livredde! Den faerske, unge guiden som hadde ansvar for oss den kvelden, hadde klart aa ta med en lykt som ikke fungerte. Og en mobil med daarlig dekning. Bilen stod fast med fronten ned, og jenten visste ikke bedre enn aa fortsette aa gasse paa. Etter en time med nervoes latter og ullteppet godt tullet rundt oss, fikk vi heldigvis mobilsignal. Hjelpen var paa vei.

Vi laerte masse om dyrenes samspill med naturen, og hvordan vi mennesker skal te oss i deres territorium. Vi laerte ogsaa hvordan vi skiller en mannlig og en kvinnelig sjiraffbaesj. Jentene "pynter" nemlig baesjen sin foer den havner paa bakken. Artig det der.

Trygt "hjemme" i Johannesburg avsluttet vi med baade sjiraffens, springbukkens og sebraens maate aa shotte paa. Alt disse guidene vet..

Ps, vi besoekte ogsaa Sowetoen utenfor byen, og Nelson Mandelas hus. Mer om dette naar vi kommer hjem, pappa. ;)

nyformet sjiraffbaesj!

Mellomlanding i Hong Kong. For en goey by!

2009-03-22T07:31:00.000-07:00

Hallo!

Vi er naa ferdig med en spennende uke i bushen, paa besoek hos dyrene i Afrika. Lite internettilgang i det siste med andre ord.
Naa maa vi loepe til boarding for flyet til Filippinene, for aa feire bursdagen til onkelen til Camilla.

Oppdatering og bilder kommer saa fort vi faar sjans! =)

Farvell, Barreiro

2009-03-09T17:55:00.000-07:00

3 dager igjen... hjelp!

Da var foerste epoke av reisen vaar over. Vi har naa vaert i byen og kjoept poser fulle av gaver til barn og kolleger. De neste dagene blir hektiske. Vi skal laere aa lage brasiliansk godteri, dra paa hjembesoek, spise paa stamstedet, aerend i byen.. Og saaklart kose ekstra med ungene!

Etter karnevalet har det vaert masse liv paa senteret. Som nevnt har vi hatt besoek av baade bergensruss og backpackerlinjen fra Soltun folkehoegskole. Med saa mange ekstra hender kunne vi ikke gjoere annet enn aa arrangere en olympiadedag som avslutning paa uken. Gode, gamle 17.mai- leker som potetleop og sekkeloep ble gjennomfoert med stor iver. Stoerst av alt var likevel fotballturneringen, hvor Camilla sitt lag "superstyrkene" slo Aashilds lag "ekspertene" paa straffekonk i den spennende finalen. De andre lagene ble saaklart slaatt ut for lengst, men bidro trofast med heiarop og jubel=)

Det blir trist aa reise fra Haapet. Tror vi har filosofert mer paa disse to maanedene enn hjernene vaare har godt av. Det er lett for, med saa mange ulike situasjoner en blir stilt ovenfor. Denne uken skal vi blant annet tilbake til en familie som ikke har barn paa prosjektet, fordi de bor for langt unna. De faar stoette ved hjelp av to noedhjelpspakker en gang i maaneden. Moren, paa 43 aar, har 15 unger, der av 11 under 15 aar. Minstejenten paa 2 aar, har nettopp laert seg aa gaa. Med saa mange unger er det lett for en sliten mor og la babyen ligge i sengen med taateflasken. Gjerne hele dagen. Sammen med sine eldre soesken, var det tydelig at jenten var preget av morens alkoholmisbruk under svangerskapet. Som hun forklarte til Tine, drakk hun hverken oel eller vin mens hun var gravid - kun ren sprit(!)
Det er vanskelig aa beskrive husets standard. Flekkete maling paa treveggene, madrasser paa gulvet og et kjoekken full av fluer og skit. Under hele besoeket surret lyden av brasiliansk dansemusikk fra det store stereoanlegget midt i den ellers tomme stuen. En ironisk kontrast til den spesielle stemningen rundt oss. Aa besoeke familien var sterkt, og det ble en taarefull biltur tilbake.

Dette er unger vi ikke jobber med til daglig, men vi vet at vi finner tilsvarende historier blant barna paa senteret ogsaa. Vi har besoekt noen av hjemmene, men hos de aller fleste vet vi svaert lite om hva de gaar hjem til. Veldig mange av fedrene er alkoholmisbrukere, noe som setter standaren for hele familien.
Haapets maal er aa ta fatt i hele familiesituasjonen, foer det er for seint. Paa senteret faar barna veiledning, omsorg og et haap om en bedre fremtid. Paa lik linje med ungene faar ogsaa moedrene hjelp av senterets psykologer, som en del av "moedregruppen".

-Jeg vil bli bioingenioer, fortalte Cesar i forrige uke. Den 16 aar gamle gutten er eldste bror i en soeskenflokk paa fem, og er en av de som har fulgt senteret fra oppstart. Ungdommene paa senteret irriterer oss ofte. Det er ikke alltid like populaert naar vi tar frem engelskboekene, og en urokraake drar ofte med seg resten av klassen paa aa skape en ustyrbar gjeng i timene. Men saa tenker vi tilbake paa naar vi selv gikk paa ungdomsskolen, og innser vel at oppfoerselen ikke er saa unormal for alderen. De fleste har klare maal for fremtiden sin. Derfor vil senteret naa sette i gang et nytt prosjekt, "kursfadder", som hjelper elevene etter ungdomsskolen. Spansk, Engelsk- eller datakurs kan vaere bra aa vise til for aa komme inn paa videregaaende skoler, eller faa seg en god jobb.

Vi kan skrive og snakke om Haapet i evigheter.. Hadde det ikke vaert for at vi maa rekke bussen tilbake til landsbygden. Avskjedsmiddag hos en kollega venter, alltid spennende aa besoeke nye hus!

Neste gang vi blogger er vi trolig paa Filippinene, full av opplevelser etter en ukes safari i Soer Afrika=)

Paa gjensyn, folks! Até mais;-)

Karneval 09!

2009-02-27T11:29:00.000-08:00

Det var endelig tid for Brasils aarlige hoeydepunkt. Karnevalet ga oss en uke med fest og fanteri. Fredags morgen satte det i gang med utkledning med selvlagde masker, paradedans og kakespising. Det ble en fartsfylt ferieavslutning for smaa brasilianere.

Like etter jobb pakket vi sekken, og med masken paa hodet heiv vi oss paa bussen. Vi hadde bestemt oss for aa feire karnevalet paa den idylliske oeyen Ihla Grande, som I kystlinje ligger litt soer for Rio. Ikke bare fordi vi fryktet kriminaliteten i Rio, men ogsaa fordi strandlivet fristet. Vi delte leilighet sammen med Solveig, en av de andre frivillige, og to av Aashilds venninner fra studiet, Ellen og Caroline.

Oeyens karnevalsfeiring var betraktelig mindre enn I storbyene. Likevel kunne vi hver dag finne live musikk og masse liv I gatene. Vi hadde det goey med utkledning og god selvlaget mat og drikke. Sambafoten var saa klart I riktig gir..;-)

Vi var saa heldige aa vaere nabo med en spenstig oeybeboer, Mauri. Han kom stadig I doeren med nye frukter og urter vi maatte proeve, til bade matlaging og hostekur. Tirsdag dro han oss med til et hemmelig sted paa oeyen, med fosser og smaa kulper man kunne bade i. Det bor 10000 mennesker paa oeyen, men Mauri er en av de faa som vet om det lille paradiset. Vi er glad han ville vise stedet til oss.. Vi er ogsaa glad han IKKE viste oss urtemedisinen han hadde I lommen da vi klatret oss gjennom uroert jungelkratt. Den var nemlig beregnet for aa forhindre en 10 minutters doed ved bitt av en spesielt giftig slange som fins I omraadet.Glad vi slapp aa spise de bladene!

Naa er vi tilbake paa Haapet, full av ny sol-energi og klar for de to siste arbeidsukene. Tine forberedte oss I dag paa en hektisk uke. Mandag kommer Soltun Folkehoyskoles backpackerlinje paa besoek. Samtidig kommer ogsaa to representanter fra Bergens russestyre for aa filme paa senteret. Bergensrussens aarlige innsamlingsaksjon, 1.mai, gaar nemlig I aar til Haapet! Stoett de som kan! Vi gleder oss til aa faa mange nye paa senteret, saa vi kan arrangere mange goeye leker og aktiviteter. Tiden kommer til aa fly. Dere faar hoere fra igjen et par dager foer avreise til Afrika;-)

Livet ellers..

2009-02-11T11:37:00.000-08:00

Tiden loep fra oss sist, saa vi tenkte aa skrive litt om hva vi driver med ellers ogsaa. Siden arbeidsdagen ikke er over foer kl17, foeles dagene veldig korte. To dager i uken drar vi til forstaten, Independencia, paa portugisiskkurs. Vi laerer stadig mer, og merker utbytte av dette i sandkassen. To dager i uken til byen betyr ogsaa to ganger paa internett. Dette er ikke mye for studier som skal soekes, nettbank som skal besoekes og blogg som skal oppdateres. For ikke aa snakke om facebook. "Men vi berges nu" =)
Ellers gaar dagene med til samvittighetsfull styrketrening, joggeturer(1 stk), middagslaging(Camilla) og lekselesing. Vi gleder oss foroevrig veldig til den hoeygravide purka i bakgaarden skal gi liv til sine soete smaa.. Da blir det liv!

Helgene har foreloebig vaert innholdsrike. For to helger siden fikk vi besoek av Aashilds venninne May Eli. Hun kom fra 4 maaneders tur i oesten. Kun for aa besoeke oss i Barreiro ;-) Fredag etter jobb dro vi henne med til Rio, for aa vise henne en av soer amerikas flotteste byer. Strandliv paa Copacabana og uteliv i Lapa - en kjempehelg! Vi fikk til og med kjoere politibil med to stramme karer, da Aashild var saa uheldig aa bli ranet midt paa lyse morgenen (0700). Tyven turte vi ikke fakke, saa kameraet gikk desverre tapt. Derfor ingen fantastiske bilder av soloppgangen den morgenen. Eller solbrente Maya paa Copacabana beach:P

Forrigehelg var bursdagshelg. Tidlig loerdagsmorgen ble Aas vekket til bursdagssang og gave(1 stk). Camilla vartet opp med pannekaker til frokost=) Sammen med vaare norske venninner dro vi paa marked i byen, og koste oss med is i solen. Foer Aashilds is rakk aa fordoeyes kom den like fort opp igjen. Etter en time paa et toalett med stadig forverring, dro vi i "hui hast" til det LOKALE sykehuset. Rett inn paa akutten sammen med knivstukne og forslaatte medpasienter.
Et tropisk virus hadde lurt seg inn i kroppen, og forhindrer naa Aashild aa dra til Norge paa 40 dager. Enda godt vi har en lang reise foran oss..
Fra den ene til den andre - Camilla maatte tirsdag sykemeldes fra arbeid, da et annet vondt virus mest sannsynlig kom seg inn matveien. Saa saann er det! Vi har det fint naa. Bank i bordet.

Brasiliansk kollega laget kokkoskake!

Solen har heldigvis begynt aa vise seg denne uken, parallellt med det daglige regnet. Naa skal vi gaa aa spise pizza med de andre frivillige, gleder oss til litt smakfull mat. Lei ris og boenner!

God klem

Ps: Les vaart ukesnytt paa www.haapet.com

Trange kaar for liten og stor...

2009-02-06T14:24:00.000-08:00

Det er fredagsmorgen kl07.00, og solen har saa vidt rukket aa staa opp i den lille landsbygden Barreiro. Likevel hoerer vi et voldsomt liv og spetakkel utenfor senterets porter. Hylende unger klamrer seg til sine foreldre, i det vi laaser opp for aa baere de aller minste opp til matsalen. De eldre loeper om kapp opp bakken for aa treffe sine skolekamerater. 0730 ringer kokkens bjeller, og et rundtstykke og en kaffekopp(!) senere er leken i gang. Mamma glemmes fort.

Vi har naa vaert her i 24 dager. Hverdagen paa Haapet har endret seg noe etter at skolen startet igjen etter sommerferien denne uken. Ferierende barn er kommet tilbake, og nye har faat plass hos oss. Dagene har faatt mer struktur over seg, og vi foelger en stram timeplan med ungene. Psykologitimer, kunst og haandverk, engelsk.. Foelge til og fra skolen.. Frokost, lunch og middags- vakt.. Og saa klart masse lek og morro:-)

Aa jobbe saa tett innpaa barna, og ta del i 10 timer av deres hverdag, gir oss en unik mulighet til aa paavirke dem positivt. Vi kan irritere oss groenn over ulydighet og manglende forstaaelse mellom rett og galt. Naar kl blir 1700 og barna gaar hjem, sitter vi igjen paa en tom lekeplass, uviten om hva disse hjemmene bestaar av. Hjelpesloes vinker vi hadet til den kronisk smilende 6 aaringen som nettopp fikk vite moren doede i en bilulykke. Hvordan er fremtiden til den selvstendige 2 aaringen som ikke rakk og bli kjent med moren sin, da hun ble overlatt til sin narkotikaavhengige far. Det er mange ubesvarte spoersmaal en tenker gjennom i loepet av en arbeidsdag.

Forrige uke fikk vi vaere med Tine paa hjembesoek, for aa vurdere noen av de nye soekerene til senteret. Noen fikk den heldige beskjeden om aa dukke opp paa mandag, mens andre hadde desverre for hoey inntekt. Likevel har Haapet et maal om aa ikke bli stemplet som et "fattighus", og tar flere faktorer med i betraktningen. Vi fikk et innblikk i den haarfine utvelgelsen - ikke en enkel jobb. Alkoholisme, avhengighet og fattigdom. I tillegg er det slett ikke alle som har lyst aa sende barna sine til prosjektet, noe som tyder paa manglende evne til aa se fremover i tid.. Desverre gjelder dette ofte de barna som kunne trengt det mest.

Mye alvor, og mye morro. Barna paa prosjektet har forhaapentligvis tatt et steg i riktig retning. Ansatta og frivillige paa prosjektet proever stadig aa gi ungene positive opplevelser. For eksempel samlet "frivillig"-Anne Merete inn 5000 kr gjennom vaffelsalg for hun dro. Vi leide buss for pengene og satte kursen mot stranden i kystbyen Ubatuba. For unger som aldri har vaert paa ferie, eller sett sjoe foer, er gleden ubeskrivelig. Da stranden dukket opp i bussvinduene broet jubelen loes! Vi eide stranden den dagen.. Ikke tvil om det;)

Trygt plassert paa landsbygden=)

2009-01-19T14:26:00.000-08:00

Oi tudo mundo!

Naa er endelig reisekompis en og to gjenforent! Aashild fant etter ikke saa altfor mye om og men fram paa flyplassen i Rio, og fram til meg.. Det virket ikke som vi hadde vaert borte fra hverandere i fire maander, saa for oss var det veldig naturlig aa legge ut paa reise igjen. Hoppet inn i en taxi, og avgaarde bar det til busstasjonen. Kun noen timer senere var vi plassert paa Haapet. Vi fant fort ut at vi lever under primitive forhold. Seks norske jenter paa et lite rom(4x3), et bad, en balje til vaskemaskin og grisebinge som nermeste nabo. Men det er vel litt av sjarmen med aa bo to maander paa en landsbygd i brasil. Hanen galer ikke bare naa solen staar opp, men midt paa natten ogsaa!! jaja, litt avbrekk fra knurrende hunder. For ikke aa glemme frosker som sniker seg opp i sengen til Aashild for aa torke seg i rumpen etter aa ha baesjet midt paa gulvet.. eh.. nok om det..

Hadde foerste dag paa jobb idag sammen med ungene og alle andre kolleger.
En herlig og vilter gjeng!
Etter en innfoering i prosjektet er vi imponert over alt Tine(senterleder) har klart, og vi gleder oss til aa bidra med nye innspill. Vi regner med at om en uke eller to vil vi vaere i full gang med engelsk undervisningen!
men forelopig maa vi forholde oss til portugisisken.
Dagen gloser ble:
(oversatt til norsk); "Ikke lov" , "vent" og "vask hendene"...

Litt liten tid for nett idag, men bilder og mer om haapet vil komme!

stor klem fra Aas og Cam=)

Passport checker inn!

2009-01-15T11:56:00.000-08:00

Saa var det ut paa tur igjen. Jeg har nok ikke opplevd like mye spennende som Cam paa min 1 dags lange reise, men jammen har jeg vaert flink! Byttet fly i Amsterdam, og tar meg rundt paa enorme CDG i Paris, helt paa egenhaand. Planlagte faktisk aa besoeke storbyen, siden 12 timer paa en flyplass virket uutholdelig lenge, men reiseantrekket mitt kunne visst ikke stille opp mot Frankrikes vinterkulde. Med portugisiske gloser, en feit roman fra Kristi, og mange kopper kaffe har tiden likevel gaatt fort, og snart er det tid for ny boarding. Er egentlig litt kick aa reise alene har jeg funnet ut;) Men gleder meg saaklart til gjennforening i Rio i morgen! Litt vanskelig aa reise uten Boardingpass er det jo..

1 dag igjen naa saa begynner den virkelige reisen.. Spent paa Brasil og spent paa "Haapet". Blir en overgang aa flytte inn i en liten landsbygd i Brasil, og mange utfordringer som kanskje er vanskelig aa forberede seg paa paa forhaand. Men utfordringer er bra!

Da gaar jeg og finner gate, saa tvinner jeg fingrene for at jeg finner Camilla inne i mellom alle brasilianere i morgen.. Naa naar hun har blitt saa brun og alt.. Heldigvis er det OK hoyde paa henne!=)

Klem fra veslajento

To uker er over!

2009-01-14T12:46:00.000-08:00

To uker i brasil har rast avgaarde! Imorgen natt setter jeg meg paa flyet til Rio. Det kommer til aa bli en helt annen hverdag enn til naa. For det foerste moeter jeg "frk. passport" paa flyplassen, men saa skal vi jo faktsik avgaarde til et mer seriost arbeid. Jeg gleder meg veldig mye og etter to uker her sammen med en del lokalbefolkning onsker jeg aa laere mer av brasiliansk kultur og ikke minst spraaket..

Stranden i Natal; Ponta Negra=)

Kvardagskost!

Det har ikke bare vaert slaraffenliv paa meg og Des. Forje helg leide vi oss nemlig bil og suste vi avgaarde sorover langs kysten mot et sufeparadis kalt Pipa. En roadtrip som skulle by paa litt av hvert;)
Vi startet fredag morgen for aa faa litt stoppetid paa strender osv.. Etter to timers kjoering stoppet vi i en fin liten bukt som var kjent for mye delfiner.. Stranda var vel og bra, bolgene og badingen ogsaa.. Mindre postitivt var det at da vi kom til bilen drev noen gutter aa maste etter oss. De fortalte at bilen vaar var punktert, og at de kunne hjelpe oss med aa sette paa ekstrahjulet.. Jenter som er kunne vi ikke gjoere annet enn aa ta imot den hjelpen vi kunne faa.

Etter litt tenking fra vaar side, og vi la sammen to og to, viste det seg at det ikke kunne vaere andre enn guttene selv som hadde punktert bilen vaar kun for aa tjene penger!! (Det har nemlig skjedd med Desiree foer paa akkurat samme sted med samme gutter) Irritasjonen vaar paa det oyeblikket kan ikke beskrives, og vi kjoerte fra stedet med ild i toppen og lettere pengpung:p Jett om jeg skal laere meg aa skifte dekk naar jeg kommer hjem!!

Vel framme i Pipa leide vi inn paa et deilig Pousada med basseng og hengekoyer paa terrassen. Det viste seg ogsaa at Desirees venner fra Natal ogsaa var i byen. Kvelden brukte vi til aa ha det goy i gatene med capoeira-show, musikk og billig mat og drikke sammen med "gjengen".

Lordagen baar det til stranden "Praia de amor" hvor vaare venner har sitt surfeparadis. Ekstreme bolger gjorde det goy for min egen "badenymfoni" og de som var der for surfingens skyld.. Man er ikke bare litt misunnelig der man staar paa grunna og ser utover bolgene med utallige surfere som gjoer det de kan og liker aller mest! det gaar an aa leve i drommeland=)

Ellers gikk turen hjem raskere da vi slapp ekstratiden pga punktering..
Tror vi begge var fornoyd med en liten roadtrip som avveksling=)

Her er noen bilder fra turen:

Sjaafoeren!

Desiree og Gil deler caipirinha;)

Tar i et tak for bildets skyld;)

De siste dagene i natal har gaat som normalt..Jeg har proevd aa trimme litt i bassenget om morgenen da jogging blir litt ubehagelig varmt; En del besoek i leiligheta har vi ogsaa hatt. Ellers er det viktig aa gjoere reint etter seg foer man drar saa det har vi ogsaa brukt tiden til;)
Det skal bli rart aa dra fra Desiree etter et egentlig kort opphold her i Natal. Det har vaert goy aa bli kjent med vennene hennes og alt som er rundt henne her nede, saa trenger jeg ikke lengre aa forestille meg hvordan det er. Naa vet jeg! Fem maaneder til neste gang vi treffes( og forsaavidt alle hjemme), men jeg er forberedt paa at de kommer til aa gaa fortere enn jeg oensker..

Naa gleder jeg meg bare til aa mote Aashild, saa vi kan begynne aa omstille tankene vaare paa aa begynne arbeidet paa Haapet!
Sist vil jeg onske henne en kjempegod tur nedover. Haaper alt gaar bra, men det vet jeg jo det gjoer, saa ansvarsfull og reisevant som hun er;)

Tchau!

Feliz ano novo!

2009-01-02T10:47:00.000-08:00

Heisann paa alle sammen og godt nytt aar!!

Naa er det gatt vel tre maneder siden jeg og Aashild var paa tur.. Tiden har flydd av gaarde og naa sitter jeg plutselig i Brasil. Paa nytt! Denne gangen i Natal som ligger nordoest i landet. Her er jeg blitt tatt godt imot av Desiree som jeg ikke har sett siden august. Gjenforeningen feiret vi sammen med 20 000 hvitkledde brasilianere (og turister) i overgangen til aar 2009. Raketter, hoy musikk og dansende brasilianere i alle aldere var en selvfolge. Jeg storkoste meg sammen med Desiree og hennes brasilianske venner i Natal=)

- Luene vi har paa bildet heklet jeg til oss for anledningen i brasilianske farger.. Tror vi fikk litt oppmerksomhet for de ja:p

Det var godt aa komme fram til en seng og en dusj etter 30 timers reise helt alene.. Leiligheten Desiree bor i ligger kun 5 minutter fra stranden og de fleste butikker vi trenger er i naerheten.. Ganske greit med litt slaraffenliv etter mye jobbing i hoest..
Bortsett fra nyttaarsfeiring har de tre dagene jeg har vaert her for det meste gatt til strandliv. Musikk, mat og liv overalt er det som blir underholdningen under solsteiken. Slik klarte jeg da altsaa aa glemme smoeringen allerede foerste dagen, det har faatt svi i ettertid:p

HoHoHo!

Utfor residensen;)

Det blir fort litt kjedelig aa kun ligge i ro paa stranden, saa naa tar vi frem surfebretta! Desiree blir min eminente laerer da hun har en del erfaring fra tidligere=)
Idag var vi tidlig oppe og proevde snike oss ned paa stranden foer den store folkemassen intok stranden. (ville proeve spare intetanende svoemmere for aa faa et ukontrollert brett i hodet:p)
Det ble et litt mislykket forsoek pga ikke helt de boelgene vi trengte.. men vi proever igjen i morgen;)

Desiree vokser brettet sitt foer start..

stor klem fra meg i brasil til alle i norge=)

Solparadis i Panama!

2008-09-22T20:08:00.000-07:00

Islà Pelicano

"Vinterens" kalde dager i Bolivia og Peru tok "endelig" slutt. Aa komme til varmen i Panama gjorde godt for kropp og sjel. Etter en dag i Panama city ble vi rask anbefalt aa dra til oyparadiset San Blas paa den karibiske sjosiden av landet. Aatte timers jungel-humping var virkelig verdt resulatet: vi kom til himmelen! San Blas bestaa nemlig av over 350 smaa ubebodde oyer, fylt av palmer, kritthvit strand som glir over i den varme krystallklare sjoen. Vi tilbrakte to netter i hengekoyer under fullmaanen. Fantastisk! Sammen med ekte pirater drakk vi rom foran det levende baalet. Til trommer og gitarspill opptraadde vi med "the norwegian native`s song": eyoleloyla.. Populaere ble vi;)

Men til tross for vakre omgivelser ble ikke dagene paa San Blas helt som forventet. Egoistisk lokalbefolkning gjorde sitt ytterste for aa suge penger fra oss. 15 dollars baatturer og 30 dollar for en natt i hengekoye var litt i meste laget for to studenter.. Det virket heller ikke som om det var saa noye aa holde avtaler. Etter aa ha blitt satt av paa en strandet oy for noen timers soling(ifoert kun bikini), ble vi ikke hentet foer to timer etter avtalt tid - noe som var ganske lenge da det blaaste opp mot storm og det holdt paa aa bli morkt.. Takket vaere godt reisefolge fikk vi likevel en fin tur. Vi kan vel egentlig si at det var oss selv som stod for det meste av underholdningen, men det var fint aa ha et entusiastisk publikum til!

Bocas Del Toro

Fra ene solparadis til neste. Naer grensen til Costa Ricas kyst ligger det litt stoerre og mer befolket oyomraade Bocas Del Toro. Her fant vi oss fort til rette paa hostell Mondo Taitu, sammen med hunder, krabber, og taket fullt med surfebrett.. Vi hadde nok aktiviteter aa velge mellom. Strandbesok, snorkling, kaiakking, surfing, dykking og grottebesok var noe av det som stod paa menyen. Strendene var enkle aa besoke, da stedet kryr av ivrige baattaxier. Her var det ogsaa nok aa gjoere etter solnedgang. Populaer Happy Hour kl 19 paa vaart eget hostell legger til rette for en hyggelig, langvarig kveld..

Drar du til Boca maa du regne med aa bli lengre enn forventet fikk vi hoere.. Vi kan naa si det samme.. Vi vil ha en uke til!!

"In the jungle, the mighty jungle.."

2008-09-20T10:28:00.001-07:00

Kun faa timer etter hjemmkomst fra Machupicchu dro vi jungeltur. Naturreservatet Manu Biosphere var omraadet som skulle la oss utforske spennende arter i peruviansk natur.
Omringet av slanger og krokkodiller bodde vi i en bungalow ved en av elvene som munner ut i Amazonas. Med hver vaare kikkerter levde vi som ekte "biologi-nerder" i fire dager.
I tillegg til dyrelivet ble vi ogsaa tatt med paa annet morro i jungelen. Spesielt Aashild fikk utfordret sjebnen med forstegangs rafting og rappelering!

Camilla paa egne eventyr: Inca-jungle track!

2008-09-12T07:35:00.000-07:00

Det kom til det triste tidspunkt da jeg og Aas maatte skilles. Planen hadde lenge vaert at vi begge skulle gaa oss opp mot Machupicchu, Incaenes forlatte by 3000 moh.
Takket vaere ett stk daarlig kne, maatte jeg melde meg paa en tur alene. Det ble "Inca- jungle track" som skulle ta med meg paa en fire dagers tur i soer-perus fjellandskap. Jeg og Ross fra hostellet vaart moette gruppa vaar tidlig paa morgenen. En salig blanding av nasjonaliteter; Australia, Skottland, Canada, Israel, Peru, Spania og selvfolgelig USA.
Foerste dag var det sykling paa menyen. At vaeret skulle vise seg aa vaere sno og sludd slo oss som en overraskelse da vi skulle starte paa den 6 timers lange sykkelturen, fortsatt mange tusen meter over havet. Her var det ingen kjaere mor, og etter fem minutter i nedoverbakke var jeg gjennombloet! ..og ja, jeg brukte regnjakke.. Godt brukte sykler gjorde heller ikke opplevelsen noe bedre da jeg klarte punktere da vi hadde to timer igjen av turen. Det ble en fin taxitur sammen med an annen paa gruppa som ogsaa hadde knekt kjeden:p

Det var rart aa maatte bli kjent med helt nye mennesker den foerste kvelden da Aashild ikke var der. Kan tenke meg hun foelte det samme nede i Cusco.

Andre dag maatte vi alle gi baade blod og svette. En ferd langs incafolkets stupbratte fjellsider er ikke for noen med hoydeskrekk eller daarlig knaer. Vi gikk i to timer med en stigning paa opp mot tusen meter. Guiden foerte oss gjennom en massiv dal med en elv i bunnen som senere skulle vise seg aa vaere min neste utfordring.

Guiden vaar Leo, en ekte fjellgeit!

Finnmarking som jeg er tok jeg kanskje litt lett paa dette med myggstikk. Selv om jeg brukte myggspray kan jeg trygt si jeg var den eneste paa gruppa som fikk over 80 stikk bare paa leggene! Jeg saa ikke ut to dager etter, og gjoer det desverre ikke naa heller. Jeg har laert;)

Etter 8 timer med vandring i stupbratte fjellhyller og en super lunsj var hele gruppa klare for et bad. Plutselig stod vi ovenfor en ekte "Hot-spring" paa enden av turen vaar. Ingen noelte med aa stupe ut i det kokende vannet. Kom oss ikke opp foer to timer senere da middag ventet paa oss i neste landsby.

Tredje dag fikk jeg valget om aa vare med paa White water rafting! Dette vare et stort dilemma for meg da rafte-nivaet var paa 4 og 5+. Du kan selv tenke deg jeg var skeptisk til min avgjoerelse da det maksimale gjennomforbare nivaa paa rafting er 6 og jeg aldri i mitt liv har proevd dette foer. Uten aa vite hva jeg gikk til satt jeg i bussen paa vei til elveleiet som skulle gi meg adrenalin! God sikkerthet og MYE instruksjoner gjorde meg mer og mer trygg paa hva jeg skulle begi meg ut paa. Strykene i elva hadde navn som "Kamikaze" og "Death path", noe jeg er glad jeg fikk vite ETTER turen. Intensiv rafting i to timer gjoer en kropp med ikke akkurat mannemuskler sliten. En fantastisk tog-tur mot byen Aguas Calientes gjorde da godt.
Senere paa kvelden motte jeg paa kjentfolk!! Aashild Passport dukket plutselig opp midt i byen som ligger like under foten til Machupicchu(Old mountain). Hvem kunne gjettet at hun ogsaa skulle til denne turistmagneten?:p Det ble et kort mote paa kvelden for vi maatte til sengs. Paa hvert vaart hostell:( Fire timer senere ringte vekkerklokka, altsaa 03.30. Naa hadde vi "bare" 3500 trappetrinn igjen foer vi skulle bestige den omtalte fjellandsbyen. Forventningene var store, men de skullet oss ikke. Ca 05.30 ankom jeg toppen, helt utrolig anpusten. Trodde aldri det kom til aa vaere saa hardt aa gaa disse trinnene. Enda mer utrolig er det aa tenke paa hvordan noen i det hele tatt kunne finne paa aa bosette seg paa et slikt naermest utilkommelig sted!
Etter enda noen timer motte jeg paa denne Aashild igjen. At vi tilfeldigvis skulle mote guiden vaar paa samme sted og samme tid var ikke annet enn goy! Naa kunne vi leke turister sammen!
Men dette bare fram til jeg skulle bestige neste fjelltopp, Waynapicchu (young mountain). Jeg besatte beina mine ut for enda flere stupbratte fjellsider, svetten randt, men det var verdt det! Paa toppen kunne jeg skue ned paa min lille venninne 400 m under meg, men fortsatt 2500 over sjonivaa. Der nede satt hun aa skrev postkort til Hilde paa en liten plen utenfor et lite steinhus sammen med en liten baby-lama. Idyllisk! Heldigvis mottes vi nede i Aguas Calientes foer toget vart gikk tilbake til Cusco. Vi var begge enige om at dette var et fantastisk sted, and we really recomed it for others!
-Cams

Gjenforening:D

Utsikten fra Waynapicchu. Kan dere see Aashild?

On the road: Bolivia - Peru

2008-09-11T21:30:00.000-07:00

Vi tilbrakte faa dager i Bolivia. Vi ankom La Paz paa kvelden, og merket fort at hovedstaden laa 4000 moh. Vi gispet etter pusten kun av aa kaste sekken paa ryggen ( som forovrig begynner aa bli ganske tung!). Godt vi var forberedt paa griske og slue taxi-sjaaforer. Nervose kom vi oss heldigvis trygt fram til Wildrovers hostel hvor vi ble tatt godt imot. Et hyggelig lag paa kvelden forte til forsinket skjema for neste dag. Vi kom oss likevel paa Which-marked hvor vi shoppet mer enn vi sammenlagt har gjort hitill paa reisen:p Som bildene viser er vi naa godt forberedt paa hva vinteren i Norge maatte bringe..

Alpacca-ull er ikke tull
her kan du se hvor fin vi ble
coca-buksen er paa moten her:
vi heiv oss paa med nye klaer!
men best av alt er coca-tè
til Bolivia den horer med;)

Da ulla var pakket ned var vi klare for aa dra av sted. Neste stopp paa veien ble Lake Titicaca, verdens hoystliggende innsjo. Vi hoppet paa en baat som skulle fore oss til Isla del Sol (Soloyen), hvor vi tilbrakte en natt. Fikk dermed oppleve baade sol ned- og oppgang paa oyen. Vakkert!

Norgeskysten?

Boliviansk coca-nyter

Dagen etter busset vi over grensen til den peruvianske side av innsjoen. Her fikk vi paa naert hold se hvordan mennesker kan leve paa KUN siv. Paa flyteoyene vi besokte bestod alt av siv; fra selve oyen til baater, hus, leker og mat. Ikke vanskelig aa forstaa at det var her vaar helt Thor Heyerdal laerte kunsten aa bygge disse fantastiske baatene.

Trotte satte vi oss paa nattbussen mot Cusco. Det skulle vaere oss en fornoyelse aa havne paa Loki, beste hostellet i byen!
Etter to dogn med turistbyraabesok fikk vi til slutt booket oss noen turer=)

Hallo vaare venner!

2008-09-07T22:47:00.000-07:00

Naa har det gaatt en stundt siden forje oppdatering.. Vi kom oss trygt gjennom bolivia og sitter naa i Perus turisthovedstad, Cusco. Alt her er helt annerledes enn noe av det andre vi har gjort til naa. Camilla har gjennomgaatt fire toffe dager i fjellomradet rundt byen, og sammen har vi fatt unnagjort den beromte inca-byen Machupicchu. Fantastisk!
I natt starter vi mot et jungel-reservat og blir borte fire nye dager, derfor vil skikkelige oppdateringer og nye bilder komme mest sanns. paa fredag:D Gled dere!

Don´t cry for me Argentina....

2008-08-28T21:49:00.000-07:00

Da var siste kvelden vaar her i Buenos Aires over. Vi har faatt oppleve mange sider av denne multifunksjonelle byen. Uteliv foerste helge ble unnagjort, og det er absolutt ikke som utelivet hjemme. Her starter kvelden i elleve tiden over en middag og et glass vin, foer utestedene fylles i to-tre tiden. Hjem drar man skjelden foer sju tiden om morgenen. Ikke rart rart dette kalles byen som aldri sover;)
Sondag var vi paa marked i bydelen San Telmo hvor vi fikk oppleve gamle antikviteter, folksommegater og staalende sol. Markedet her byr paa noe for enhver smak, med de beste anbefalninger fra oss!
Mandag ble en mer innholdsrik dag da vi bestemte oss for aa vaee ekte turister. Vi besoekte byens stoerste gravsted hvor Evita Peron er gravlagt. En slik kirkegaard har vi aldri sett maken til, og etter en stund fant vi ut at det var mulig aa kjoepe sitt eget gravsted.. Vi fant definitivt vaart eget;p Videre stakk vi til bydelen La Boca for aa se den beroemte gaten Caminito, hvor fattigfolket i B.A malte husene sine med den malingen de kom over. Resultatet ble en fantastisk regnbuefaget gate vi stortrivdes i! Lunsjen vaar tok vi sammen med vaerdens rareste blanding av supermann og julenissen (se bilde). Senere sendte vaar superhelt oss en melding paa lokalradioen; dedikert til "verdens goeyeste jenter". Det var goey:D Kvelden avsluttet vi med et overbrukt kne og Mamma-Mia paa kino.
Mandagens lange vandringer fikk fatale foelger. Tidlig tirsdags morgen dro vi paa sykehuset for aa sjekke opp i Aashilds blaa-hovne kne. Hjem kom vi med en rusten rullestol du aldri har sett maken til! Paa to dager fikk vi et unikt innblikk i handikappenes tilvaerelse i B.A, baade for pasienten og stoettekontakten. Veiovergangene er IKKE noe aa vaer imponert over. Men da vi onsdag entret byens stoerste shoppingsenter ble vi behandlet som dronninger. Derfor gjoerde en hel dag paa et fem-etagers senter ingenting paa en ellers meget regnfull dag:)
Idag er det torsdagskveld, rullestolen er blitt historie og med verdens stoerste argentinske biffmiddag innabords er vi klare for morgendagens flytur til Bolivia!

Farvel til Buenos Aires saa lenge..Vi vil deg aldri glemme..So don´t cry for me Argentina..

Evita Peron var en liten dame med stort hjerte..

Et typisk "familie-hjem".. etter livet..

I Caminito-street med kompisen vaar!

Best friends..

Tango for 2

Handicappet

Handicappet + stottekontakt:

"Excuse me, can you take a picture of us?" :D

Iguazú falls!

2008-08-24T19:17:00.000-07:00

Etter mye bussing og venting er vi naa trygt fremme i Buenos Aires! Ca et dogn etter at vi forlot Haapet ankom vi onsdag den brasilianske siden av Foz do Iguazù. Dette var saaklart en stor opplevelse, men ikke for vi besokte den argentinske siden neste dag fikk vi oppleve naturens krefter paa naert hold. Komplikasjoner paa grensen, som innebar myye venting, gjorde at dagen vaar ble kortet ned et par timer.. Men takket vaere vaar portugisisk-engelske romvenninne Rita rakk vi aa oppleve det parken hadde aa by paa. Til dessert heiv vi oss paa en heidundrende baattur under det iskalde fossefallet.. Gjennomblot rakk vi akkurat bussen som skulle ta oss videre til Argentinas hovedstad.

"Hallo mamma og pappa! Vi passer paa kvarandre! klem"

"Breathtaking"

Over the rainbow...

"Sjaaa! Ein somarfugl!"

Etter to dager har byen gitt oss mersmak. Vennlige mennesker og livlige gater gir oss alt for mye aa vaere nyskjerrige paa. Dagens sondagsmarked i San Telmo er et godt eksempel paa det. Vi storkoser oss blant teatralske musikanter, gamle lopper og tango paa gaten. Solen skinner og livet er herlig!

"I´m jammin..."

Haapet 2

2008-08-24T18:58:00.000-07:00

Camilla brillierer paa fotballbanen

Paa skoleveien

Aashild fant seg en liten engel

bilder

2008-08-24T08:44:00.000-07:00

Enda nye problemer med spansk programmert datamaskin, men her er hvertfall en liten smakebit paa noen av bildene vi proevde legge ut idag=)

Aashild og trubadurene.

Oppsummering fra foerste uke=)

2008-08-20T18:04:00.000-07:00

Vi tilbrakte tilsammen 5 dager i storbyen Rio. Her opplevde vi alt fra Favelaens lugubre bakgater til Lapas livlige natteliv. Fotballkamp paa den beroemte brasilianske stadium ble en liten skuffelse med faa tilskuere og lite liv. Turistatraksjoner som "Sukkertoppen" og "Jesus statuen" har vi valgt aa utsette til etter nyttaar. Ellers noet vi noen timer paa de omtalte strendene Copacabana og Ipanema med en iskald kokkosnoett i 30 varmegrader;)

Tidlig Mandags morgen dro vi fra Rio med noe blandede foelelser. Det kan vaere vanskelig aa danne seg et helhetsinntrykk av byen paa bare fem dager. Men med viten om at vi skal tilbake, valgte vi aa dra tidligere for aa besoeke barna paa Haapet. Her kommer vi til aa tilbringe tiden vaar fra midten av januar til midten av mars neste aar. Haapet er et prosjekt som hjelper barna paa landsbygden i Taubaté. For de som oensker aa vite mer om Haapet, gaa inn paa: www.haapet.com
Det ble et herlig moete med livsglade brasilianske unger. Lek og morro fra vi kom til vi dro. Sistemann forlot omraadet ca hal seks, og innen to timer var gaatt hadde begge to sluknet.
Vi er veldig glad for at vi tok turen innom Haapet, og ser frem til to innholdsrike maaneder paa nyaaret.

Beklager toerr og informativ tekst, men vi er mega troette. Her kommer bilder!!

Endelig!

2008-08-16T15:21:00.000-07:00

Endelig har vi klart aa faa fikset den etterlengtede bloggen til aere for baade venner og familie!
Vi vil proeve oppdatere saa ofte som mulig, men for de som kjenner baade meg og Aashild kan: TING TA TID.

Loerdag 16.08
Klokken er naa litt over aatte her i Rio. Aas tar seg en liten blund paa oeyet for aa stabilisere kroppstemperaturen da hun var uheldig aa overta min lille sykdomsperiode som startet da vi kom. Tabletter, kokkosmelk og knekkebroed med nugatti gjoer da susen!
Idag er fjerde dagen vaar her i Rio. Aa starte backpacker-livet i en storby som dette byr paa mange utfordringer, men med god hjelp av mye latter, informative mennesker og et bra hostel, vil vi kunne paastaa vi har hatt en kjempestart=)
Rio de Janeiro er en STOR by, og paa 5 dager som vi kommer til aa tilbringe her, faar man ikke opplevd saa mye av byen som man skulle oenske. Godt vi kommer tilbake i Januar!

Litt om oppholdet vaert her og bilder vil komme saa snart vi har mulighet. Naa er det paa tide aa vekke min reisekompanjong for aa proeve oss paa en liten middag:)

Takk for foerste oppmerksomhet!
-Camilla